Lorem ipsum dolor sit amet.

Gadus på Stadsbygda: – Torsken kommer nå!

– Gadus settefiskanlegg på Stadsbygda blir hjertet i vår satsing på høykvalitets oppdrettstorsk produsert i Norge. Det sier Falk Daniel Øveraas, samfunns- og myndighetskontakt i Gadus Group. Selskapet bygger nå opp en ny industri langs norskekysten, fra rogn til ferdig torskefilet. – All produksjon i sjøen avhenger av vellykket yngelproduksjon. Med anlegget på Stadsbygda skal vi lykkes med torskeoppdrett i stor skala, mener Øveraas. 

FAKTABOKS – Gadus Settefisk AS

  • Holder til på Rødberg på Stadsbygda i Indre Fosen kommune
  • Klekker torskerogn og fôrer larvene til de er yngel
  • Kapasitet til å produsere opptil 15 millioner yngel i året
  • Oppgradert for over 100 millioner kroner siden 2020
  • Over 25 ansatte
  • Er en del av Gadus Group sin komplette verdikjede for oppdrettstorsk i Norge
  • Gadus Group sin ambisjon er å bli en verdensledende produsent av oppdrettstorsk
  • Innen 2025 er målet å skape 600 arbeidsplasser og levere 80 millioner torskemåltider 

Teknisk koordinator Geir Ole Bugten passer på at kresen torskeyngel får riktig temperatur, lys og vannstrøm. Foto: Tone Molnes

Samtidig med at oppdrett av laks og ørret har gjort havbruk til Norges nest største eksportnæring, har torskeoppdretterne slitt med å komme ordentlig i gang. Bakteriesykdommer og rømt torsk har gitt kraftige nedturer. Nå er det flere tegn som tyder på at utsiktene er i ferd med å lysne. I 2018 meldte det ledende matforskningsinstituttet Nofima at kunnskapsgrunnlaget for å drive oppdrett på torsk er bedre enn noen gang. Gadus Group deler den oppfatningen.

Ingenting er overlatt til tilfeldigheter. På laboratoriet til Gadus på Stadsbygda analyseres prøver i ett sett for å sikre at prosessene på anlegget foregår etter boka. Foto: Tone Molnes

Driftstekniker Torill Horvli ser til at alle prosesser foregår som de skal. Foto: Tone Molnes

80 millioner torskemåltider
– I likhet med myndigheter og politikere ser vi for oss at torskeoppdrett blir en viktig ny næring for Norge i årene framover, sier Øveraas.

– Innen 2025 er målet vårt å levere 80 millioner torskemåltider gjennom sin verdikjede fra rogn til ferdige produkter. Det vil skape over 600 helårlige arbeidsplasser langs norskekysten. I tillegg vil det få store økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnene. 

Med hovedkontor i Ålesund har Gadus allerede to anlegg i tillegg til settefiskanlegget på Stadsbygda: Et sjøanlegg i Volda i Møre og Romsdal og et nyåpnet sjøanlegg i Bremanger i Vestland. I samarbeid med oppdrettsselskapet Luminare leier Gadus også et såkalt påvekstanlegg på Tjeldbergodden i Aure i Møre og Romsdal. Yngelen fra Stadsbygda skal innom der for å vokse før den slippes ut i selskapets sjøanlegg.

Falk Daniel Øveraas, samfunns- og myndighetskontakt i Gadus Group. Foto: Gadus Group

Stadsbygda strategisk plassert
– Da vi skulle etablere en komplett verdikjede for oppdrettstorsk i Norge, var vi ute etter et eksisterende miljø for yngelproduksjon. På Stadsbygda fant vi et godt egnet anlegg og ikke minst svært dyktige ansatte med lang erfaring, forteller Øveraas. For Gadus var også beliggenheten viktig.

– Stadsbygda er strategisk plassert i Midt-Norge med kort avstand til de fleste sjølokalitetene vi har søkt på. Nærheten til Trondheim og forsknings- og utviklingsmiljøene rundt NTNU og Sintef er et pluss. I tillegg hadde vi ansatte i selskapet vårt som hadde vært med på å bygge opp anlegget på Stadsbygda før vi vi kjøpte det, og som dermed hadde god kjennskap til potensialet. 

Driftsteknikerne Sander Kvalheim og Ole Johan Lindgaard sørger for at torsken har det godt i karene. Foto: Tone Molnes

Investert over 100 millioner
På de to årene som har gått siden Gadus etablerte deg på Stadsbygda, har de brukt over 100 millioner på å oppgradere og bygge om anlegget fra rensefrisk til torsk. I dag er 25 ansatte for lengst i gang med å klekke torskerogn og utvikle de skjøre larvene på 4 mm til 10 grams torskeyngel. Deretter transporteres yngelen til påvekstanlegget på Tjeldbergodden, neste ledd i Gadus sin verdikjede fra rogn til torskefilet. 

Stadsbygd-anlegget har kapasitet til å levere 15 millioner yngel årlig. Det gir 70 000 tonn torsk, nesten like mye som den samlede norske eksporten av oppdrettsørret, ifølge Statistisk sentralbyrå. Så hvorfor er det ingen som har startet torskeoppdrett i stor stil før nå?

Driftstekniker Torill Grønning og kollegene hennes strekker seg langt for at torskeyngelen skal få akkurat det fôret den trenger når den trenger det. Det gir gode resultater. Foto: Tone Molnes

Kresen yngel
Det er svært krevende å ta seg av en nyklekket torskelarve. Et torskeegg er ørlite sammenlignet med egg fra laks og ørret. Og mens lakseyngelen sier ja takk til tørrfôr fra dag én, er torskeyngelen mer kresen. Den forlanger levende fôr. Når den i tillegg øker vekten opptil 4000 ganger i løpet av de første par månedene, sier det seg selv at oppdretteren har litt av en omsorgsoppgave. 

Det er altså ikke så rart at historien om torskeoppdrett en historie med flere ned- enn oppturer. Siden de første forsøkene på 1880-tallet er det gjort flere forsøk på å produsere torskeyngel i Norge. Den krevende yngelen, sykdom og rømming har påført torskepionerene store tap.  

Gadus på Stadsbygda har kapasitet til å klekke og fôre opp 15 millioner slike 10 millimeter lange torskeyngel i året. Foto: Tone Molnes

Bedre kunnskapsgrunnlag
Aldri så galt var det godt for noe. Erfaringer på godt og vondt fra tallrike forsøk gjennom 140 år toppet av de siste tiårenes intense forskning har stein på stein bygd et solid kunnskapsgrunnlag. Og nå er tida inne til å bygge en bærekraftig næring for norsk torskeoppdrett, kan det virke som. I 2018 kom Nofima-rapporten om at kunnskapsgrunnlaget for å drive oppdrett på torsk er bedre enn noen gang. I 2019 ble Nasjonalt Nettverk for Torskeoppdrett (Torskenettverket) etablert. De 38 medlemmene fra hele landet representerer til sammen hele verdikjeden fra rogn til filet. Sammen jobber de målrettet for å utvikle nasjonale standarder for drift av en bærekraftig torskeoppdrettsnæring. 

– Nå kommer torskeoppdrett til å lykkes, mener Falk Daniel Øveraas i Gadus. – At klekkingen og yngelpleien går bra, er en kritisk suksessfaktor. Det vet de kompetente medarbeiderne våre på Stadsbygda. De står på dag og natt for å perfeksjonere produksjonen av yngel. 

Omstillingsprogrammet – en god ressurs
– Omstillingsprogrammet i Indre Fosen er en god ressurs for oss som for næringslivet ellers. De har gitt oss råd og bistand i forbindelse med utvidelser og videre satsning i kommunen. Vi kommer til å fortsette å investere i anlegget på Stadsbygda for å sikre stabil tilgang på torskeyngel med svært høy kvalitet. Vi har nå også søkt på to sjøanlegg i Indre-Fosen kommune, forteller Øveraas. 

Kilder
Nofima, Havforskningsinstituttet, MN24, Torskenettverket, Gadus Group, Statistisk sentralbyrå

Del: