Kulturminner
Utforsk de spennende historiene bak kulturminnene i Indre Fosen. Bli med på en reise gjennom tid og sted, og oppdag de skjulte skattene som preger vår lokale kulturarv. Fra gamle bygninger til mystiske ruiner, hver stein har en historie å fortelle.
På sin ferd gjennom Norge, som ledd i å skrive et stort verk om Norges historie, står historikeren Gerhard Schøning i 1773 og skuer ut over landskapet på Stadbygda i Rissa.
Den unge soldaten står og småtripper ved den store kanonen. Det er natt til 9. april 1940 og Trondheimsfjorden ligger mørk og dyster foran ham.
Olai småspringer bortover veien til Refsneshagen. I lomma har han brevet til onkel Ola i Amerika.
De store kystrøysene på Slakken er gravminner over kjente og kjære, lagt i røys en gang i eldre jernalder for mer enn 1500 år siden.
Året er 1807. I Fiksdalen jobber Ola Kvernhusdalen på jordet. Ute i Europa herjer Napoleonskrigene.
Det var en gang to gifte menn fra Stjørna. De hadde et godt øye til Barbro, kona til bonden på Husby.
I 1887 konfirmeres forfatteren av «Den siste viking», Johan Bojer, i Reinskirka. Mor Randi skryter av 15-åringen og sier han svarte godt for presten.
- Klosteret ble bygget ved den gamle gården, på en høyde med utsikt over fjorden og landskapet.
For fem tusen år siden står en mann foran berget. Han holder en spiss stein som ligger godt i hånda.
En gang i eldre jernalder, for over 1500 år siden, ble ei kvinne gravlagt i ei røys høyt oppe i skråninga på Refsnes.
Den 29. april 1978 gikk århundrets største norske leirras i Rissa kommune. I løpet av 45 minutter ble det som var fast grunn redusert til tyntflytende leire.
En arkeolog vandrer langs stiene på Refsnes. Hun leter etter spor etter steinaldermennesker.
- Det led mot jul. Førjulstida bar med seg ei spesiell stemning. Det var noe å glede seg til. I Strømmenbrygga var yrende liv.
Gravfeltet består av flere runde røyser pluss en røys som skiller seg veldig ut fra de andre, en meget sjelden grav, ganske så unik i norsk sammenheng.
Like ved bryggene i Råkvåg ligger Stilleberget. Det har navnet sitt etter Stille Johansen som bodde i Vågen rundt år 1700.
Rundt år 1220 kom 24 tyske nonner til gården Rein i Trøndelag for å etablere et kloster på stedet. Med seg hadde de hvert sitt asketre.
Hovedbygningen som i dag ruver på Reinshaugen, slik nonneklosteret en gang gjorde, ble bygget av Thomas Ebbesen Horneman i 1866.
I dette biblioteket har vi samlet bøker fra fjern og nær. Verker anskaffet på auksjon og på reiser i inn- og utland.
En gang stod ei enkel tømmerhytte på berget på Refsnes. I hytta satt tålmodige menn og ventet på at laksen skulle komme inn fjorden.
For mellom fem og seks tusen år siden sto det tre hus her på Refsnes. Kanskje ikke hus slik vi er vant med fra moderne tid.
Den gjennomtrengende lyden brer seg over hele leiren, om ikke hele bygda. Over høyttalerne spilles en sprakende trompetmelodi verre enn noen vekkerklokkelyd kan produsere. Klokka er 6 om morgenen.
